Avtale- og kontraktsrett

Avtale er avtale - men hva ble avtalt?

Det råder, som helt klar hovedregel, en avtalefrihet i Norge. Hva som avtales og i hvilken form avtalen er spiller ingen rolle. Har man først inngått en avtale råder prinsippet om at alle avtaler skal holdes. Alle kan regulere sine økonomiske interesserer ved en avtale. Det avtalen bestemmer om partenes rettigheter og plikter er rettslig bindende mellom dem. De rettslig bindende avtalene kan gjennomføres ved domstolens hjelp. Før du skriver under på en avtale bør du ta et skritt tilbake og tenke hva avtalen binder deg til. Det kan være lurt å kontakte en advokat for å gjennomgå avtalen, slik at advokaten kan gi sin vurdering av avtalen og de forskjellige

Når partene er uenige

Når en av partene er uenige i selve avtalen eller noe av innholdet i denne må man informerer avtalemotparten så raskt som mulig om dette. Om avtalemotparten fortsatt mener at hele avtalen er bindende, må man i siste runde få avgjort tvisten i rettsapparatet. Rettsapparatet vil prøve å tolke avtalen for å komme fram til hva den sier.

Tolkning av avtalen

Tolkning av avtaler skjer etter en konkret helhetsvurdering av avtalen og omstendighetene rundt avtaleinngåelsen. Det er likevel noen punkter som stort sett alltid tillegges vekt når man skal tolke en avtale. Felle forståelse – hva forstår partene med avtalen? Partene har i utgangspunktet klare formeninger om hvorfor man inngår en avtale. At det foreligger en felles forståelse på hva som menes med avtalen er noe som tillegges stor vekt ved tolkning av avtaler.

God-tro standarden – hva er det?

Denne tolkningsregelen sier at den som skjønner, eller bør skjønne, hva den annen part mener, kan ikke kreve sin egen forståelse lagt til grunn. Denne regelen gjelder også motsatt; den som er uklar og den annen part handler i den tro, altså god tro, kan ikke gjøre gjeldende at den annen part burde ha skjønt hva han mente. Selve avtalen – hva kan man objektivt tro partene har ment? Som regel vil det ved uenighet være vanskelig å bevise at man har en felles forståelse eller at den ene parten burde skjønne hva den andre mente. Ofte faller man ned på å tolke selve avtalen, og denne tolkningen skal være objektiv, dvs. en ordlydsfortolkning. I ordlydsfortolkningen skal man legge til grunn det noen «med rimelighet» kan legge i det. Det kan være at den forståelsen som en fornuftig person i sammen stilling som en part med rimelighet ville hatt under samme forhold.

Andre tolkningsmomenter

Avtaler kan på noen punkter være vage, og legge opp til en skjønnsmessig vurdering. Hva betyr vesentlig, rimelig eller særskilt? Partenes forutsetning: En profesjonell aktør har bedre forutsetninger til å inngå avtaler på «sitt felt» enn en som ikke er vel bevandret i det samme feltet. Hvem er den svake parten? Dette momentet er også vel ivaretatt gjennom forbrukerlover. Forutsetning for å skrive avtalen: En avtale kan være ugyldig eller settes til side hvor en av avtalepartene i ettertid har oppdaget en «svikt» ved avtalen på inngåelsestidspunktet. En svikt kan være at avtaledokumentet er forfalsket, avtalen ble laget under tvang, avtaleparten ble villedet eller lignende. Når en avtale blir kjent ugyldig vil den ikke lenger ha noen virkning og dermed falle helt bort. Hva gjør man om man har en uklar avtale?

Har du på følelsen av at avtalen er uklar, dårlig eller i verste fall kan være inngått på feil grunnlag, bør du snakke med en advokat. Kontakt oss i Advokatfirmaet Krogstad. Vi har lang erfaring med avtaletolkning, og har muligheten til å finne ut hva som ligger i ord som «vesentlig, rimelig eller særskilt» innenfor de enkelte områder. Du får en objektiv vurdering av avtalen.  I tillegg hjelper vi deg i forhandlinger med motparten, og eventuell rettslig behandling av kravet.



post@krogstad.no    +47 73 84 19 00